Tannkaries er i dag en av de mest forebyggbare munnsykdommene i verden [Verdens helseorganisasjon, 2017].
Hvis karies ikke behandles, vil det utvikle seg gjennom dentin, stimulere til pulpitt og til slutt føre til pulpanekrose. Imidlertid kan pulpa tilhele selv ved konservativ behandling, også i tilfeller med dype karieslesjoner eller pulpaeksponering, enten som følge av karies eller iatrogene årsaker.

 

En 53 år gammel mannlig pasient ble henvist til klinikken av sin allmenntannlege på grunn av sporadiske smerter i bakre del av venstre underkjeve. Pasienten ønsket en ny vurdering og krevde alternative løsninger, idet tannlegen hans mente at rotfylling eller ekstraksjon av nedre venstre andre molar (tann 37) var de eneste gjennomførbare alternativene på grunn av karieslesjonens dybde.

En klinisk undersøkelse avdekket primærkaries på tann 37, med en liten kavitet synlig på den okklusale flaten som strakte seg mot det distale området. Imidlertid antydet den betydelige opasiteten i det omkringliggende harde tannvevet på okklusal- og distoproksimalflaten omfattende utbredelse av den underliggende karieslesjonen (fig. 1).

Et intraoralt periapikalt røntgenbilde av tann 37 viste en omfattende radiolucens på den distale siden, i nær relasjon til pulpa, som følge av en dyp karieslesjon (fig. 2). Det var ingen observerbar apikal patologi assosiert med tann 37. I tillegg hadde tann 38 en lett mesioangulær impaksjon, og tann 36 viste initial karies på den distale delen samt erosjon på okklusalflaten, noe som vil kreve videre oppfølging.

Figur: 2

Den sannsynlige diagnosen for tann 37 var reversibel pulpitt. Differensialdiagnosene omfattet irreversibel pulpitt og sprukket tann for tann 37.

 

Behandlingen begynte med en grundig tannrengjøring. Riktig farge for GrandioSO Unlimited ble deretter bestemt på den fortsatt våte tannen ved hjelp av fargeveiledningen som følger med systemet. Riktig farge viste seg å være A3. Klyngefargesystemet til GrandioSO Unlimited forenkler fargevalgsprosessen ved å bruke bare fem farger for å dekke alle VITA^® classical farger. De kromoadaptive egenskapene gjør det mulig å blande materialet enkelt med tannens naturlige fargegradient og sikrer en sømløs og naturlig restaurering.

 

Behandlingsområdet ble isolert ved hjelp av en kofferdam for å opprettholde et rent arbeidsmiljø. Ekskavering av kariesdefekten ble utført med et hastighetsøkende håndstykke med grovkornet diamantbor og wolframkarbidbor for kariesfjerning (fig. 3).

Figur: 3

Prepareringen ble avsluttet med finkornede diamantbor langs kariesens utbredelse, noe som gjorde det nødvendig å åpne den distale proksimale boksen. Luftabrasjon med aluminiumoksid (29 µm, 4,0 bar) ble brukt ved emalje–dentin-grensen (ADJ) for å forbedre adhesjonen av restaureringsmaterialet (fig. 4).

Figur: 4

Under den avsluttende ekskaveringen oppsto en initial pulpaeksponering, enten som følge av karies eller iatrogent, noe som krevde direkte pulpaoverkapping. En trekile ble brukt til å forsegle den distale cervikale kanten, noe som forårsaket en rift i kofferdammen i det distale proksimalområdet. Ved ny vurdering ble det ansett som unødvendig å bytte kofferdam, idet kontaminasjonskontrollen kunne ivaretas tilstrekkelig ved bruk av en liten salivaejektor.

 

Homogent håndblandet MTA vpt (VOCO GmbH, Cuxhaven, Tyskland) ble påført som første lag ved direkte pulpaoverkapping etter ekskavering og hemostase med lokal anestesi for å fremme dannelsen av mineralisert brovev. MTA vpt har en bakteriostatisk effekt på grunn av sin høye pH-verdi på 12 og frigjør kalsium- og hydroksidioner som fremmer dannelsen av tertiært dentin og remineralisering.

Figur: 5 | Figur: 6

For effektiv karieshåndtering må små områder med kariøst dentin nær pulpa dekkes med MTA vpt. En MTA-blokk med tynt glatteinstrument ble brukt til å plassere MTA vpt på den eksponerte pulpaen (fig. 5–7).

 

Figur: 7

Den blandede pastaen kan ha et svakt blåskjær, men denne fargen forsvinner etter herding og etterlater materialet hvit-opakt. MTA vpt er uten vismutoksid og jernholdige forbindelser og viser derfor ingen produktrelatert misfarging av tannen. Umiddelbart etter påføring ble MTA vpt forsiktig dekket med et tynt, tilstrekkelig lag av GrandioSO Heavy Flow (farge WO, hvit-opakt) uten trykk, og lysherdet i 40 sekunder uten forbehandling eller bruk av adhesiv (fig. 8).

Figur: 8

Kaviteten ble avgrenset med en seksjonell metallmatrise, og Futurabond U ble påført som et selvetsende adhesiv. Den distale proksimale veggen av restaureringen på tann 37 ble deretter bygget opp med det modellerbare nanohybridkomposittet GrandioSO Unlimited i klyngefarge A3, og klasse II-kaviteten ble omdannet til en klasse I-kavitet (fig. 9).

Figur: 9

Den komplette restaureringen ble formet med GrandioSO Unlimited klyngefarge A3, og nyanser ble lagt til ved bruk av FinalTouch-kompositter i brunt og hvitt (VOCO GmbH, Cuxhaven, Tyskland) (fig. 10).

Figur: 10

Okklusjonen ble kontrollert, og komposittrestaureringen ble polert i henhold til poleringsprotokollen, noe som sikret en jevn og blank overflate ved bruk av små A.S.A.P.-poleringsapparater (fig. 11). 

Figur: 11

Det ble tatt et postoperativt intraoralt røntgenbilde, som viste den svært dype restaureringen med det tynne røntgentette laget av MTA vpt (røntgentetthet 290 % Al) i bunnen av kaviteten, fullført med GrandioSO Unlimited, kjent for sin høye røntgentetthet på 900 % Al (fig. 12).

Figur: 12