Holdbarhet er uten tvil en fundamental egenskap ved alle restaureringer. Men noen tannleger syns kanskje at dette også er vanskelig å oppnå. Denne artikkelen beskriver et klinisk tilfelle med lukking av diastema utført i 2011, og understreker hvordan egnet lysherding og poleringsteknikker bidrar til at de holder i mange år.

For fjorten år siden møtte en 35 år gammel kvinnelig pasient opp på mitt tannlegekontor, ulykkelig på grunn av sitt diastema (fig. 1). Etter de vanlige stegene i prosedyren for restaurerende behandling brukte jeg sjiktleggingsteknikk og opprettet komposittrestaureringen for lukking av diastema med fire ulike farger. Deretter utførte jeg herdeprosedyren med en VALO™ LED-herdelampe av første generasjon, en lampe som senere alltid har gitt meg pålitelige, godt herdede restaureringer. Resultatet så fantastisk ut og gled pent inn blant de naturlige tennene (fig. 2).

Fig. 1 & 2: Lukking av diastema i 2011

I 2024, etter noen kontroller i årenes løp (færre enn det som var anbefalt), følte jeg at dette tilfellet kunne kreve en bedre klinisk revisjon. Da jeg startet diagnosen med en visuell kontroll, la jeg merke til noen sprekker i emaljen, en normal situasjon for en 48 år gammel pasient (fig. 3). Men jeg fikk en følelse av at det kunne ha oppstått mikro-lekkasje mellom de ulike komposittsjiktene, særlig på restaureringen i tann nr. 11.

Fig. 3: Klinisk situasjon etter 13 år

En god metode for å utforske dette videre er å bruke gjennomlysende teknikker, ettersom visuell kontroll alene kan være svært utilstrekkelig i slike tilfeller. I mitt tilfelle satte jeg igjen min lit til en herdelampe i VALO-familien: Nå, 13 år senere, arbeidet jeg med tredje generasjon av den originale VALO LED-herdelampen, en modell kalt VALO X. Den nye VALO X-lampen har ikke bare lysmoduser for en typisk herdeprosedyre, den har også diagnostiske hjelpe-lysmoduser med svart og hvitt lys, pluss noen nyttige diagnostiske linser som tilbehør.

Jeg bestemte meg for å følge en spesifikk gjennomlysningsprosedyre for en adekvat diagnostisering. Først festet jeg diffusor-linsen på VALO X-lampen i Black Light Diagnostic Aid modus for å oppdage fluorescerende partikler i kompositten, og for enkelt å kunne skille den fra naturlig emalje. Det ble åpenbart at tann 11 hadde noen svarte streker på komposittrestaureringen, noe som støttet opp under min første mistanke om at det måtte være noe mellom sjiktene av de ulike komposittfargene (fig. 4 og 5).

Fig. 4 & 5: Visualisering med Diagnostic Aid Light modus

Deretter vekslet jeg til TransLume-linsen for å lette og intensivere visualiseringen av mulige sprekker i emaljen, svarte flekker eller defekter ved hjelp av oransje lys (fig. 6 & 7).

Fig. 6 & 7: Visualisering med TransLume-linsen

Deretter arbeidet jeg med den interproksimale linsen, som gjør at balansert hvitt lys kan rettes mellom tennene fra ulike vinkler, noe som gjør visualiseringen av sprekker i emalje enda mer dynamisk. Dette steget bekreftet at de svarte flekkene på et vis befant seg på samme sted, uavhengig av vinkel (fig. 8 & 9). Dette er en indikasjon på at de er overflatiske.

Fig. 8 & 9: Visualisering med den interproksimale linsen

Sekvensen fra svart, via oransje og hvitt lys fra ulike vinkler gav meg perfekt sikt, bedre forutsigbarhet og en bedre følelse av hvordan jeg kunne tolke de ulike tegnene. Med en god klinisk indikasjon på at flekkene og misfargingen var overflatisk, valgte jeg å bruke en sekvens av Jiffy™ Spin skiven for pussing og polering, etterfulgt av en spiralformet Jiffy™ Natural polerer for kompositt for å opprette en flott glans (fig. 10).

Fig. 10: Polering med Jiffy-systemet

Til slutt i behandlingsprosedyren brukte jeg Ultradent™ Diamond Polish for en unik estetisk finish (fig. 11).

Selv i dag arbeider de fleste utøvere ikke med et dedikert utstyr for diagnostikk og gjennomlysning; i noen tilfeller kan lyset fra turbinen brukes. Men dette tilfellet har på imponerende måte vist at en av nøklene for å vite hva som er en god metode for å bevare holdbare restaureringer – og dermed for å beholde tilfredse, lojale pasienter – kan være en adekvat diagnostikk (fig. 12). VALO-herdelampefamilien leverer ikke bare enestående herdede kompositter – noe som er tydelig etter mange års bruk – men de byr også på unike diagnostiske egenskaper som gjennomlysende utstyr.

Fig. 11: Sluttresultat 2024

Etter min mening er det slående hvordan VALO-lampen har utviklet seg i årenes løp, fra en pålitelig herdelampe til dagens VALO X-lampe, som byr på hjelpemoduser for både herding og diagnostikk. Det er til stor hjelp når jeg skal levere høy kvalitet og mer holdbare, varige restaureringer. Derfor er dette min anbefaling til alle kolleger: Hvis du ønsker at dine komposittrestaureringer skal vare lenger, må du sørge for å bringe mer lys inn i den diagnostiske prosedyren!